 |
 |
|
 |
 |
Her kommer Skandsen med sine tanker som sviver i hverdagen. Skandsen er da ikkje med i Sir Valley, men er en stor supporter. Kall det gjerne en hangaround eller groupie. Derfor skal han få gleden av å ha sin egen blogg her på heimasiå. Husk dere kan gi kommentar til bloggen.
7 November 2010
Voldtekt og voldtekt Fru Blom
Lenge siden eg ha hatt noge på hjerta nå. He hatt det dualigt travelt, sjøl
om der e møje eg konne tenkt meg å gjort som der he vorte gjort lide av. Og
apropos akkurat dèt så he eg bare et par ting å koma med. Ikkje så møje eg
egentlig følger med i travsporten for tiå, men denne vegå he der jo vore
ting som angår travsporten som he vore umuligt å få med seg for folk, enten
håvet e interessert i travsport eller ikkje. Me he lest i adle aviser at der
knolles i travsporten, uden at den eine parten ikkje he vore heilt enige i
at der sko knolles. Tragisk. Voldtekt e stygge saker og eg velge å ikkje
uttale meg så særligt om den saken så he kome opp denne vegå. Det som eg
derimot KAN uttale meg om, e når eg sjøl blei voldtatt på hyttetur i 17-18
års alderen. Huse det som dæ va i går... Og det versta av alt æ at eg vett
kem sattaen e, og æg he god kontakt med maen den dag i da. Jadå, dæ va ein
MANN, og akkorat dæ tippe eg ikkje får saken te å virka særligt meir
appetittlige. Men sjøl om det va ein mann som stod bak ugjerningen, så va
der liden fysisk kontakt mellom oss to heldigt vis!
Men; eg blei voldtatt av ingredienser som høyre meir heima på kjykkenet enn
opp i rennfast på meg! Eg kjenne ein klump i halsen når eg må tvinga meg
sjøl te å ramsa opp ka som blei brukt, men eg kan nevna ketchup, dressing,
tannkrem, rømme, mat-olja, Piffi og sikkert andre fortrengte ting som helst
sko holdt seg på kjøkkenbenken og ikkje blitt satt i fysisk kontakt med min
kropp. Forresten ein kropp som på det tidspunktet lå heilt forsvarslaus på
ein sofa i ei hytta på Gilja. Me hadde fortalt så mange vitser te kverandre
og hatt det så kjekt at kroppen min va heilt udlada og lå på magen som et
nødslakt på sofaen. Nogen følte seg så frista te å holda helvedde at
strikken på adidas grilldress-buskå plutseligt befant seg nerpå knærnå og
doffen min va blotta for gud og ein kvermann som ville forsyna seg. Heldigt
vis va verken Jan Thomas, Blomster-Finn, Arve Juritzen, Rimi-Hagen eller Per
Kristian Foss te stedet, for då e eg redde dimensjonen på simmerringen hadde
vorte noooge utvida for anledningen og kanskje mest sannsynligt for all
evig framtid!
Om eg ville ha alt denne jævelskapen trødd godt opp mellom ³bakkar og berg²,
blei eg aldri spurt om så per definisjon he eg altså vorte voldtogen!
Høyrt så jævligt?!
Itte å ha kjørt denne blandingå, som i tillegg visst nok fekk ein hudfarge,
godt opp/ner mellom setemusklene mine, fekk vedkommende sikkert så dårlige
samvittighet at han konkluderte med å dra grilldressbukså mi alt han klarte
OPP igjen! På få sekund stod sømmen i skrevet på bukså i spenn, noge som
naturligtvis gjorde sitt te at blandingå av ingredisenser blei skvist rundt
forbi dei mest intime områden du finne på kroppen! Og eg så hadde hatt det
SÅ løye tidligare på kvelden merka jo ikkje dette før det va for seint.
Hendelsen resulterte i full panikk hos meg for det svei noge så intenst i
skyggedalen! Aldri før he eg reist meg så fort opp i ein sofa før, for så å
dra ner Adihasj-bukså, og hadde dokker sitt dei hoftebevegelsene når eg
tørka meg sjøl på putene i sofaen så hadde dokker vorte imponerte! Dæ va
hoftebevegelsa så hadde parkert sjølvaste Shakira i et hjørna! Eg trur dæ
tok cirka et halv minutt før eg hadde klart å tørka av meg det aller versta
i sofaen, noge som skapte frustrasjon hos overgriperen. For plutseligt så va
det DET som va saken! At der va dressing, ketchup, etc etc på sofaputene!
Mens eg satt der som et offer uden medlidenhet og svei noge heilt sjukt i
stussen! Det va rett før eg fant slepetauet bak i Datsun Cherry¹en te
overgriperen og fant et tre utenfor og gjorde slutt på alt. Men heldigt vis
holdt eg ut og i dag leve eg et normalt liv kor eg tenke på hendelsen minst
muligt. ³Normalt og normalt² vil nok mange spør seg, men folk ane ikkje kor
vanskeligt det e å takle overfallet. Eg trengte ingen lokke sms-er på
forhånd eller å bli bundet fast - overgriperen fekk ein enkel jobb og det he
ikkje gått det spor innpå an!
Overgriperen e aktiv i travsporten og e medeiger i ein av landets beste
3-åringer, og eg trur ikkje denne saken vil gjer seg på toppen av det som
skrives i avisene nå om dagen. Men eg anmelde det ikkje og henge ut maen for
voldtekt! Han he sikkert spurt meg fint om han konne få lov te gjør det, og
når eg ikkje konne svare for meg så foretok han seg ein handling til sin
egen nytelse men på min bekostning. Feil å kalle det voldtekt, heller ein
kraftige kommunikasjonssvikt!
Skandsen
Lystpunkt på en helt ordinær fredagskveld
30 Januar 2010
Fredagskvelden er en god kveld her i huset. Etter en uke med jobbing er det
godt å kjenne roen senker seg i huset, og selvfølgelig blir det ikke ro før
etter en halvtime etter at ungene har sovnet. En halvtime trengs nemlig for
å få hvilepuls tilbake etter krigen som utspinner seg hver bidige fredag med
ungene. Bare det er helg så tror ungene plutselig at de kan være oppe så
lenge de vil! Hva får disse små krabatene på 4 og 7 år egentlig for seg bare
det blir helg! Være oppe så lenge de vil? Hva fanken er det de innbiller
seg? Tror de at det er nyttårsaften hver jævla fredag? Eller tror de at de
er blitt russ!?! Og når de på toppen av alt sitter godt til rette i
sjeselongen og kommanderer digg på bordet; ja da må far stappe bomull i
ørene. Men min rolle som ³unghesttrener² har jeg vært inne på før og jeg
skal ikke gjenta meg selv til det kjedsommelige. Denne gang skal det handle
om positive ting. Om ting som lyser opp en fredagskveld. Om ting som lyser
opp travinteressen. Om ting som gjør at interessen for trav faktisk vedvarer
tross til tider store doser sportslig motgang.
Når jeg kjente en stabil hvilepuls, som for mitt vedkommende vil si cirka
120, begynte jeg å kjenne den gode fredagsfølelsen. Et kvarter ut i
programmet Skavland benyttet jeg en vinåpner som verktøy for å skaffe meg
den vanlige fredagsdosen med alkohol for å prøve å få hvilepulsen til å
bikke under hundre. Jeg ryddet til sides litt dukkeklær, et par klosser som
står for rundt tusen hakk i parketten, litt Lego og ikke minst måtte jeg
avse ti minutt for å finne av/på-bryteren på et forbanna keyboard som stod
der og spilte midt på gulvet helt uten mål og mening (vel å merke var det
AV-funksjonen jeg var mest interessert i) - først da sank jeg ned i
sjeselongen iført Adidas kosebukse med store kne og uten strikk (gjør
tilgangen lettere) og virkelig så for meg noen timer kvalitetstid. Roen
senket seg. Jeg slengte den bærbare Mac-en i fanget og begikk meg ut i
cyberspace. Foran meg sviver filmen Spun med blant annet Mickey Rourke i
hovedrollen (Skulle jeg vært skuespiller ville jeg vært Mickey Rourke, i
allefall som en sikker nummer to etter Peter North). Uansett; jeg kjente
fredagen begynte å bli det en fredag skal være.
En av mine første destinasjoner i cyberspace er naturligvis nettsiden
sirvalleycb.net. Utviklingen til denne unike skapningen er jo bare noe man
må få med seg og er noe som stort sett varmer et travhjerte. Dette
andelslaget har til nå vært synonymt med entusiasme, engasjement og
travglede. Allikevel har jeg følt det har vært et par ting som har manglet,
ting som har vært vanskelig å sette ord på og som for meg har virket litt
diffust. Inntil i kveld! Etter uker og måneder med bortforklaringer fra
manageren hvorfor Sir Valley C.B ikke får vist seg i banen og hvor gode
rundetider kan bli dokumentert, så var det endelig en opptur å spore. (Stall
I Shot The Sheriff er vel det eneste andelslaget i landet som kan ta
rundtider bare med det blotte øyet).
På Sir Valleys Forum ser jeg Olav Helliesen har rotet fram et tastatur og
slengt i vei noen ord. Det i seg selv er kanskje noen stor hendelse, men det
han skriver og lover er noe jeg gjerne vil henge meg på. Det tok meg vel
nøyaktig to sekunder for å se for meg en setting i en slik minibuss. Og for
å si det slik; jeg vil svært gjerne være en del av det inventaret i den
minibussen som glir langs E39 en lørdag etter nok en vellykket dag i
travbanen. Nå kjenner ikke jeg mer enn under halvparten i Stall I Shot The
Sheriff, men jeg må si jeg ser virkelig et potensial her. Noen av karene ser
jeg for meg i minibussen. Manageren vil mest sannsynlig sitte med et eneste
stort glis og bare motta hyllesten fra resten mens han hiver nedpå med
stoooore mengder billig øl, som for han vil si en halvliter i løpet av et
par timer. Pærå vil nok sitte i armkroken til Helliesen og spør ivrig om
hvor den gode sjampisen er kjøpt, pris, etc. Jakopp vil selvfølgelig vasse
rundt i hele minibussen og ta bilder, eller rettere sagt; PRØVE å ta bilder.
Trøndertreneren ser jeg for meg sitter godt tilbakelent i bar overkropp i
skinnjakken og fortelle ivrig om oppbygging av muskulatur på småbygde
unghester, hurtighetens betydning for inntjening som unghest etc etc etc
etc. Undertegnede vil mest sannsynlig sitte i bar overkropp for å motbevise
ryktene om en slafsete mage og en trist overkropp. Og sjefen sjøl, Olav
Helliesen, vil være fullt opptatt av å åpne og dele ut fancy sjampis til
overtørste travkompiser.
Jeg tror faktisk vi kunne produsert et par avisoverskrifter på bibelbeltet
sørpå. Og det er jo ikke til å kimse av ;-)
Skulle det være påmelding til disse turene, kan reiseansvarlig i Stall I
Shot The Sheriff notere mitt navn først som sist. God tur!
Skandsen.
Last ned dette som en fil
Informasjonsansvarlig Pærå og forfatter Skandsen
Til opplysning: Måtte dessverre fjerne bildet av forfatter Skandsen på julabokkrunden. Bildet har visst versert på diverse internettsider og har resultert i at postkassen til forfatter Skandsen ikke klarte mer reklame fra Grete Roede kurs o.l. Så har nå lagt ut et mer respektabelt bilde med klær på. Vi i Stall I Shot The Sheriff beklager å ha bidratt til dette. Hilsen Manager Cato
19 Desember 2009
God jul og godt nytt år!
Javel folkens, nå er endelig julen her. Og julen betyr at et årsskifte ikke er langt unna og en ny travsesong tar slutt. Sir Valley C.B har gjennomført sitt mønstringsløp med stor stil, og Stall I Shot The Sheriff har hatt julebord med egen toastmaster Glenn Livar Rosland. Fra siste oppdatering på nettsiden 23. november er det mye gode følelser å lese, og jeg håper for Stall I Shot The Sheriff at den gode følelsen fortsatt er gjeldende nå som vi nærmer oss julehøytid og årsskifte med stormskritt. Ny sesong som 3-åring blir spennende og ikke minst venter jeg i spenning på hvor Sir Valley C.B skal få fòret sitt neste sesong. Blir det fra Felleskjøpet Rogaland eller et annet sted i landet?
Vi kommer heldig ut av det med julen i år med tanke på fridager. Neste år blir det verre, med første- og andre juledag på lørdag og søndag som allikevel er fridager, men det er da jeg tenker; er vi faktisk uheldige eller heldige at det blir sånn?? Julen skal være en høytid hvor de myke verdiene skal ivaretas og det idylliske familielivet skal dyrkes, men for alle så er ikke det tilfellet. Eller?
For min egen del innledes julen med en tur til Bergen mandag til onsdag kveld (lille julaften) før det blir fri hele romjulen. To netter på First Hotell i Bergen sentrum med eget Tyrkisk steambad, badstu og SPA, blir vel det eneste jeg kan definere som kvalitetstid og ³oppladning av batterier² til neste år. Resten av julen antar blir vel lite avslapping og familieidyll. Noe av jævelskapen med julen er allerede unnagjort da vi har vært på avslutning både i barnehage og 2. trinn på skolen, men mye gjenstår. Damer har en sinnsyk tendens til å planlegge så mye og det er akkurat på dette stadiet alt grunnlaget for stress, aggresjon, krangling og stygge skjellsord legges. Senest i kveld ble temaet juletre tatt opp. Fruen og ungene i huset bega seg ut på en diskusjon om hvilken type tre vi skulle ha! Lavt og bredt nede? Høyt og smalt? Edelgran? Norsk? eller ikke så nøye? ... Her må jeg ærlig innrømme frustrasjonen kom sigende, og etter nøyaktig tre minutter tror jeg det røk en 10amp sikring. "-Høyr på far! På Skjæveland står der ei jævla svima i Stall I Shot The Sheriff og selge juletre!! Me reise te han og finne et tre me liga og købe det, så gje blanke i å tenka på ka tre me ska ha! Me finne ett me liga så kjøpe me DET, sant vel?!?", var tonen jeg måtte la sveve over middagsbordet en stund. Der og da stoppet diskusjonen og vi er nok på vei en dag i helga for å handle juletre. Men å diskutere og stresse det noe særlig mer ser jeg absolutt ikke vits i.
Forrige helg var en særdeles fuktig aften. I godt selskap hos kusken med blant annet Tom Erik og Lunde til stede ble det en forglemmelig aften, som det pleier å bli hjemme hos kusken i Ganddal. Særlig når Tom Erik er tilstede! Aldri truffet Lunden før den kvelden, og føler han må med i det "gode selskap" :-) Og med Vårfrøya sin representant sterkt tilstede ble kvelden fullkommen. Magisk :-) DET er kvalitetstid! Ikke julen!
Det begynner julaften, relativt tidlig på dagen. I mine tanker tenker jeg fridag, men neida; i 07-tiden står det opp til flere småjævler og maser i soveromsdøra og lurer på når nissen kommer, og B-menneske som jeg er, kommuniserer jeg lettere aggressivt at det fortsatt er natt og at "-dere må sove lengre for det midt på natta". Men nytter det?!? Nei!.. Ikke i det hele tatt. Småjævlene står der med sine uskyldigde øyne og lurer på hva som foregår, og akkurat DA går det opp for meg at de faktisk er så gamle at de har lært seg klokka... Etter denne seansen er det luke 24 på julekalenderen som er i fokus. Hva venter der??? Ungene viser med sin overbegeistring at de er hyperspente, men med våre billige Lego-kallender vet vi som foreldre at skuffelsen MÅ bli stor når luke 24 rives opp med en deilig blanding av engasjement og forventning.. Nok en morgen skal jeg få kommentaren fra guttungen på fire år med ei tåre i øyekroken; "-Far! Det var enda en Lego-figur i kalenderen!!"... Jeg prøver naturligvis å trøste det litte trollet mitt, men jeg kan samtidig forstå hans frustrasjon over å ha 23 Lego-figurere fra før, og det skal en over gjennomsnittlig detaljert fokusert type til for å se forskjellen på disse Lego-figurene. Stakkar lille type, tenker jeg, som skal igjennom nok en jul i ung alder...
En annen ting jeg plages med i julen som småbarnsfar er selve nissefar. Hvor lenge skal vi som foreldre gå rundt og lure oss selv og tro at ungene faktisk tror på nissen?? Per dags dato, seks dager før jul, har vi allerede møtt på åtte forskjellige nisser! Jævla travel mann han der. På den ene plassen vekslet han også mellom to dialekter. Ikke nok med at mannen kan lage en hel haug med topp salgbart leketøy, han gjør i tillegg flere dialekter! For en mann! Her en kveld bestemte jeg meg for å si ting akkurat som de er. Det satt langt inne i juletradisjonen å faktisk fortelle sine egne unger at nissen faktisk ikke finnes, men jeg bestemte meg for å kaste meg ut i sannheten. Naturligvis var denne konklusjonen ikke klarert med fruen i huset, men jeg mistenker også henne å tro på nissen, så jeg kalte inn ungene en kveld for en alvorsprat. "-Kom her! Slutt!! Ikke stikk hull i den bamsen med kulepenn!! Far har noe alvorlig å fortelle..!!", alvoret senket seg i det jeg kalte inn småjævlene til et mini familieråd.. "-Nissen er død.. Han døde i en reinsdyrulykke. Reinsdyret hadde tykt blod og mistet pulsen.. ", jeg relaterte tragedien til vår egen Thunder Flight som hadde tykt blod, men tårer, sympati og tragedie uteble. "Hehehe.. Far! Nissen er bare voksne folk som kler seg ut!", var den umiddelbare kommentaren ifra de små ungene. Jeg så lys i tunellen i form av at vi nå kan la hele julen utebli, men neida; det var helt til mor kom inn i bildet!.. Jeg fikk skylda for å ødelegge hele julen..
Maten er for mange julens høydepunkt. Har allerede vært borti mange julemiddager til nå i år, hvor hovedfokus har vært jule-akevitten, men middagen selve juleaften skal liksom være det store. For min egen del skal vi ha julaften med svigermor på besøk og full pakke, men middagen med pinnekjøtt trenger ikke å bli SÅ idyllisk som de fleste vil ha det til. Det kjøttet er så tynt og skarpt at det setter seg noe så jævlig i tennene at det ikke går ut før det råtner av seg selv! Etter et lite forbruk på 12-15 tannstikkere rett etter middagen, må du bevæpne deg med en favn med tannstikkere på nattbordet + 11 liter vann. Hvis ikke er det umulig å få sove, selv med 300 akevitt i blodet!! Og når du ligger hele natte helt øm i kjeften pga pinnekjøttet, i tillegg til 300 akevitt i blodet, så er det ikke særlig familieidyll å spore halv sju på soverommet når ungene står i døra første juledag! Disney redder oss sånn halvveis ut over dagen, men selv småunger blir lei tv-titting. Men far tenker at elleve fridager, er ellever fridager, og akevitt kan også brukes til å reparere med. Dermed er kvelden reddet.. Helt til tredje juledag...Og fjerde.. Og femte..
Sånn går hele julen hvor vi prøver å få dagene til å gå. Heldigvis blir det en fjelltur i snøen denne julen til undertegnede sin onkel og tante, med en lang kjøretur med ungene friske og opplagte i baksetet hvor latteren sitter løst og humøret er på topp... Nei!! Langt i fra!! Småjævlene krangler om hvem som fikk det fineste til jul og kreativiteten over hva det kan krangles om tar ingen ende. Heldigvis har jeg ei tante på fjellet som kan ta litt ansvar så ³far² kan sove ut rusen sin i frisk fjelluft..
Og nyttår er vel stort sett ikke bedre. Godt selskap blir det naturligvis, men ungdyra lurer i kulissene og er beredt på å fyre opp stemningen når tid som helst. "-Nei, fy faen tenker " unghesttrener skulle jeg i alle fall ikke blitt!!
Men; vi har ikke noe valg, vi bare MÅ igjennom det. Neste år blir det mye bedre med mindre fridager!
God jul og godt nytt. Håper Sir Valley C.B får en god 3-års sesong!
I mangel av andre julabilde av forfatter Skandsen får dette fra Jarslberg duge.
4. september 2009
Hei omverden!
Etter massivt press og til en viss grad trakassering i fra den halvkalde andelsansvarlige i Stall I Shot The Sheriff, tenkte jeg at jeg ikke kunne drøye dette særlig lenger med å skrive en blogg. Men etter en gang å ha skrytt på meg dette, sikkert etter x-antallfisherman-shots, kom det opp en god del spørsmål inni skallen min. Hvorfor i himmelens navn skaljeg skrive en blogg på ei hjemmeside til et andelslag jeg ikke en gang er med? Hva er en blogg i det hele tatt? Må jeg være edru når jeg skriver? Hvor mye må jeg skrive? Hva får jeg igjen for dette? Skal Wolden lese dette? .. Off, det var en stund jeg nesten bare ga opp, men tanken på flere bilder av meg selv naken og sluttkjørt i ei hotellseng, fikk meg allikevel til å gyve løs på tastaturet og begi meg ut på oppgaven og ta ansvaret. Etter en tur innom Wikipedia på nettet så kunne jeg lese at en blogg er en plass hvor ”èn eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverden om det som skjer..”. Hm, skrive en hel haug med tull og tøys, piss og vas? Nja, kan vel passe meg perfekt. Og en del praktiske ting rundt den definisjonen: JEG er forfatter, MINE synspunkter betraktes som faktaopplysninger og DU er omverden!
Edru trenger man da strengt tatt ikke å være for å skrive en blogg. Bør vel heller være en del av frynsegodene med å være en blogger; halvbrisen på ”jobb” uten noen kan merke det. Hvor mye jeg skal skrive? Skriver heller for mye så får dere slutte og lese når dere selv føler for det. Så pass ”leservennlig” bør jo en blogg være. På mitt eget spørsmål om hva jeg får for dette har jeg vært ærlig og slem mot meg selv og innsett at jeg helt sikkert ikke får en damnshit igjen for det. Skal selveste Wolden lese dette mon tro? Vel, kanskje han skal det. Og i så tilfellet så er jeg en gentleman og skriver på bokmål slik at også han forstår innholdet. Ikke som Wolden selv som klamrer seg til sin egen dialekt med volumet ned mot null slik at jeg har problemer med å forstå i nærheten av ti prosent av det han sier.
Men over til det denne bloggen (i alle fall første innlegget) egentlig skal omhandle, nemlig Sir Valley C.B. Timing for første innlegg i bloggen passer vel nokså ganske greit. 1) Jeg er kommer over sorgen etter ThunderFlight som nå står på stall hos Ulf Thoresen. 2) Sir Valley C.B har offisielt vært i banen og mønstringsløpet er unnagjort. Og det med stil. 3) Det er nå cirka ett år siden det satt tre karer på hver sin stol et sted i tigerstaden og hadde funnet drømmehesten. Han ene rød i pelsen, han andre med røde bollekinn og han tredje lyser rødt lang vei når han sitter som ei filmstjerne vel plassert i sulkysetet med nypussete sko slengt halvveis ut i banen. Ekvipasjer på utsiden må jo ut et halvspor for å kjøre rundt tuppen av de svarte skoene – sannsynligvis nyinnkjøpte for anledningen. Vurderte om den siste betraktningen var noe i overkant over hva en kusk kan tåle som tross alt nylig har blitt hudfletta av en sutrete dust med navn Tor-Arne Ekstrøm, men tenkte å la det stå til.
Sorgen
: Skrev jo nettopp at jeg hadde kommet over den.
Mønstringsløp
: Trist at jeg ikke kunne være vitne til denne begivenheten selv, men jeg hadde viktigere ting å foreta meg akkurat da; reprise av Baywatch på TV2! Egentlig var det ikke SÅ viktig, for jeg trodde først det var BABEwatch – en serie hvor jeg håpte rollefigurene var BitchButtcancum og ikke MitchBucannon, og hvor Pamela Anderson sin rollefigur var BJ og ikke CJ… Uansett så kom Sir Valley først i mål på 1.26,5 - og det med stramme strikker ble det sagt. Men til det må jeg si at den kusken aldri kjører med annet enn ”stramme strikker”, selveste Anders Lundstrøm Wolden. Hvorfor har han forresten plutselig Lundstrøm med i navnet? Driver familien et tivoli? Kort oppsummert etter mønstringsløpet så bør dette love bra for fremtiden og ingenting tyder på at treneren er fraværende med sine eminente treneregenskaper med denne hesten heller.
Ettårs jubileum:
Prisen for at manager Cato skal får reise til Bjerke for å overvære Derby og Derby-auksjonen også dette året er høy. Horpesten må nemlig ”betale” tilbake Oslo-turen med å reise på turnstevne til Kristiansand om et par uker og ha ansvaret for en hel haug med småjenter som skal overnatte i en gymsal! Og aldri innbill dere at Horpesten skal på hotell med minibar og dobbelseng for seg selv. Neida, han skal også overnatte i denne gymsalen! Vært interessant å sett om engasjementet i blikket til Horpesten er like sterkt på turnstevnet som når han sitter som en liten spent skolegutt mellom Åsbjørn og Wolden under Derby-auksjonen. En Oslotur med derby og auksjon er sikkert festlig det, men ikke for en hver pris! Var det forresten mulig å få gang på en årsfest, 1-års jubileum eller noe i den duren? Kan jo være med følge, så kan undertegnede være Horpesten sitt følge. For han får i alle fall ikke med seg fruen på denne festen.
Stall I Shot The Sheriff. Bra stallnavn. Lurer på hvem som var så kreativ og gjennomtenkt? Og er andelslaget klar over hva det egentlig betyr? Hvis hensikten var å harselere, eller i verste fall slå kloa i en antatt konkurrent, så har dere jammen meg vært effektive!
Så helt til slutt litt statistikk. Meg selv og Norges nummer tre kusk var selv habile i matematikk og hadde godt taket på tall på ungdomsskolen og videregående. Men en sen kveld i ferien havnet vi ut i en diskusjon hvor det faktisk i ettertid viste seg at manager Cato Horpestad var den som hadde rett i sine betraktninger og meninger inne fagfeltet statistikk (som jeg velger å relatere til matematikk). Og siden den godeste Horpesten plutselig kviknet til fra sitt hvilemodus en sen kveld hjemme hos kusken og begynte å briljere og bli gapkjefta om sine tallkunnskaper, så skal jeg gi Horpsten litt statistikk sånn helt på tampen: Av 50 hester omsatt på Derby-auksjonen i 2006 (05-årgangen) så har 32% (16 stk) per dags dato ikke en gang tjent en eneste krone, og kun 30% (15 stk) har tjent mer enn summen de ble solgt for. Tygg på den du ditt matematiske geni! Og et annet statistisk eksperiment: hvor stor er sannsynligheten for å finne en veterinær som ikke er velstående?
Snakkes!
Forfatter Skandsen
|
|
 |
|
|
|